MCT-olje – typer av fettsyrer

De har også termogene egenskaper og har en gunstig effekt på metabolske prosesser. Produktets egenskaper verdsettes først og fremst av idrettsutøvere, de som følger en ketogen diett og de som foretrekker en sunn livsstil generelt: MCT-olje kan supplere kostholdet med verdifulle fettsyrer. Hvilke typer finnes det?

Inndeling av MCT-olje fra et kjemisk synspunkt

MCT-olje gir verdifull støtte til immunforsvaret, fordøyelsessystemet og produksjonen av ketonlegemer. Den klassifiseres som en mellomkjedet fettsyre, dvs. at den kan inneholde mellom 6 og 12 karbonatomer per molekyl. I motsetning til langkjedede fettsyrer (>12 karbonatomer per molekyl) absorberes mellomkjedede triglyserider lett [1]. Det metabolske produktet av MCT-olje (som blant annet er ønskelig i ketogene dietter) er ketonlegemer.

MCT-fett finnes naturlig i mange matvarer, blant annet kokosnøttolje, uraffinert palmeolje og meieriprodukter. De kan også utvinnes som kosttilskudd – MCT-olje. MCT-fettsyrer deles inn i fire typer med ulike egenskaper.

C6 (kapronsyre eller heksansyre)

Kapronsyre (heksansyre) inneholder 6 karbonatomer i kjeden. Den kjennetegnes av en ubehagelig smak og lukt og kan også gi magesmerter. Den finnes sporadisk i matvarer. Den inngår heller ikke i MCT-oljer. Kaprylsyre har fordelen av relativt rask fordøyelse og energiproduksjon.

C8 (kaprylsyre eller oktansyre)

C8 MCT-olje, eller kaprylsyre (oktansyre), inneholder 8 karbonatomer i kjeden. Det er et fett med dokumenterte helsefremmende egenskaper: Det har sterke sopp- og betennelsesdempende effekter, støtter mage- og tarmfunksjonen og kan også redusere risikoen for antibiotikaresistens. Tidligere forskningsresultater bekrefter at kaprylsyre kan hjelpe mennesker som sliter med inflammatorisk tarmsykdom og nedsatt tarmtetthet. Det har også vist seg å være gunstig ved høyt blodtrykk. C8 MCT-olje regnes som den beste kvaliteten, ikke minst fordi den har den høyeste kapasiteten til å danne ketonlegemer, noe som realistisk sett reduserer tiden det tar før kroppen kommer i ketosetilstand.

C10 (kaprinsyre eller dekansyre)

C10-kaprinsyre (dekansyre) inneholder 10 karbonatomer i kjeden og er i likhet med C8-syre anerkjent som et produkt av svært god kvalitet. Den inngår i formuleringen av MCT-oljer, vanligvis som en blanding med C8-kaprylsyre. Den har lignende, men svakere antibakterielle og antivirale effekter. Den bidrar også til å øke nivået av det gode HDL-kolesterolet. C10-kaprylsyre finnes naturlig i blant annet morsmelk, palmekjerner, kumelk og geitemelk. Den anbefales for dem som begynner å ta tilskudd av MCT-olje, da den er mer skånsom for fordøyelsessystemet.

C12 (laurinsyre eller dodekansyre)

C12-laurinsyre inneholder 12 karbonatomer i molekylet. På grunn av strukturen anses den å ligge nærmere de mettede fettsyrene (LCT). I likhet med andre MCT-fettsyrer har den helsefremmende egenskaper (hovedsakelig antibakterielle), men disse er ubetydelige. Laurinsyre utgjør mer enn 50 % av sammensetningen i palme- og kokosnøttoljer, og er derfor den viktigste fettsyren i de billigste MCT-oljene på markedet [2].

Hvilken MCT-olje er verdt å velge?

C8-kaprylsyre og C10-kaprylsyre regnes som de beste MCT-fettsyrene, og det er derfor verdt å velge MCT-oljer som inneholder disse. Fordelene med kosttilskudd som inneholder disse syrene er ubestridelige og mangesidige, så MCT-oljer bør ikke velges tilfeldig. Man bør heller velge produkter som utmerker seg ved sin rene sammensetning, uten unødvendige tilsetningsstoffer og kunstige ingredienser, for eksempel MCT-oljepulver som fra start til slutt er produsert i henhold til Clean Label-filosofien [3]. I begynnelsen kan tilskudd av MCT-oljer gi gastrointestinale bivirkninger, så det er verdt å introdusere dem gradvis og begynne med C10-olje.

Bibliografi
[1] “Medium-chain triglycerides: an update on their metabolism and therapeutic potential in human health and disease”, Nutrition Reviews.
[2] “Lauric acid: properties, production and applications”, Critical Reviews in Food Science and Nutrition
[3] “The role of medium-chain triglycerides in the promotion of health: a review of the literature”, Journal of Nutritional Science and Vitaminology.