Er ketodietten sunn? effekten av ketodietten på kroppen

Ketogen diett er en diett med høyt fettinnhold, lite karbohydrater og normalt proteininnhold, hovedsakelig foretrukket av idrettsutøvere og personer som ønsker å gå ned i vekt [1]. Målet med denne spesifikke dietten er å oppnå ketose, en tilstand der den primære energikilden for alle celler i kroppen er ketonlegemer, som er produkter av fettmetabolismen, når det ikke finnes glukose i kroppen fra karbohydratmetabolismen. Det er verdt å vite at i tilstanden ketose kommer nesten 90% av energien som er nødvendig for at kroppen skal fungere riktig fra ketonlegemer, derav navnet – ketogen diett.

Ketogen diett og helsemessige fordeler

Overgangen til et fettrikt, karbohydratfattig og proteinrikt kosthold er ikke bare en kortsiktig kostholdstrend. Forskning på ketogen diett bekrefter de helsemessige fordelene, som også kommer den kliniske medisinen til gode [2]. For tiden følges ketodietten hovedsakelig av personer som ønsker å gå ned i vekt, og av personer som sliter med blant annet epilepsi.

I den klassiske modellen for ketodietten er forholdet mellom fett og karbohydrater og protein (kombinert) 4:1 (for hver 4 g fett er det 1 g karbohydrat og protein) [3]. For å opprettholde ketosetilstanden må karbohydratinntaket begrenses til <50 g per dag. Hvilke helsefordeler kan man oppnå ved å følge et ketokosthold i samsvar med basismodellen og oppnå en ketosetilstand?

Redusert appetitt og synlig fettreduksjon

Selv om prinsippene i det ketogene kostholdet avviker sterkt fra den tradisjonelle kostholdsmodellen, er ketosetilstanden en naturlig metabolsk tilstand i kroppen. Produksjonen av ketonlegemer følger blant annet med sult og intensiv trening. Det er også et kjennetegn ved periodisk faste.

Effekten av å oppnå en tilstand av ketose er aktiv fettforbrenning og dehydrering – det er derfor ketogen diett fører til vekttap. I tillegg er effekten av høyt fettinntak å redusere appetitten. Det bør nevnes at denne prosessen ikke ledsages av en forverring av humøret. Dette skyldes blant annet at ketogen diett ikke krever et kaloriunderskudd. For å akselerere reduksjonsprosessen er det imidlertid verdt å kontrollere energibalansen.

Redusere og stabilisere glukose- og insulinnivået

Når man følger et ketogent kosthold, skjer det visse endringer i kroppen. En av disse er reduksjon og stabilisering av blodsukker- og insulinnivået. Tidligere forskning bekrefter også at ketogen diett forbedrer cellenes følsomhet for insulin. Samtidig kan man observere en forbedring av humøret – personer som har lagt om kostholdet til et fettrikt, karbohydratfattig og proteinrikt kosthold og har gjennomført tilpasningen til ketose på riktig måte, har mer energi.

Selv om ketogent kosthold kan bidra til lavere glukose- og insulinnivåer, bør man være spesielt forsiktig med å bruke det til personer som sliter med diabetes type 2 eller hjerte- og karsykdommer. Ifølge studier som hittil er gjennomført, kan bruk av ketogen diett i kombinasjon med effekten av diabetesmedisiner føre til hypoglykemiske hendelser.

Senker triglyseridnivået

Et ketogent kosthold, som kjennetegnes av en riktig fettsammensetning, kan ha en positiv effekt på å senke og stabilisere triglyseridnivået. Det er mulig å regulere lipidmetabolismen ved å erstatte animalsk fett og bearbeidede produkter med frisk frukt og grønnsaker og vegetabilske oljer. Resultatene av en endring i kostholdet er vanligvis synlige etter ca. tre måneder.

Økning i HDL-kolesterolnivået og mulig reduksjon i LDL-kolesterolnivået
Selv om kolesterol er viktig for at kroppen skal fungere som den skal (det muliggjør blant annet produksjon av hormoner, enzymer og vitamin D), kan et for høyt kolesterolnivå føre til koronar hjertesykdom, hjerneslag eller alvorlige hjerteproblemer. Det ketogene kostholdet ser ikke ut til å være gunstig for reguleringen av lipidmetabolismen; studier viser at personer som hadde høye nivåer av totalkolesterol og såkalt dårlig LDL-kolesterol, hadde en betydelig reduksjon i verdiene. Samtidig var det en økning i det gode kolesterolet (HDL-kolesterol).

Regulering av blodtrykksnivået

Normale blodtrykksverdier bør ligge på 120/80 mm Hg. Hvis de er forskjellige, bør resultatet konsulteres med en lege: høyt blodtrykk er en alvorlig faktor for økt risiko for hjertesykdom eller andre sykdommer. For å forebygge avvik eller for å bidra til å regulere blodtrykksnivået, er det verdt å innføre et lavkarbokosthold. Studier viser at ketokost fører til en markant reduksjon i systolisk og diastolisk blodtrykk. Dette kan også skyldes vektreduksjonen som oppnås på kort tid.

Minimere risikoen for å utvikle metabolsk syndrom

For å minimere risikoen for å utvikle metabolsk syndrom må man fokusere på flere aspekter: opprettholde en normal kroppsvekt, normalisere lipidogram og glykemi og øke cellenes følsomhet for insulin. Et ketogent kosthold, som er en modell med høyt fettinnhold, kan være nyttig i dette tilfellet. Ved å begrense inntaket av karbohydrater holder den ikke bare blodsukkeret i sjakk, men øker også cellenes følsomhet for insulin. I tillegg reduserer ketodietten oksidativt stress. Den har også et betennelsesdempende potensial.

Reduserer risikoen for å utvikle nevrodegenerative sykdommer

Ifølge forskere bruker hjernen i de tidlige stadiene av Alzheimers sykdom 45 % mindre glukose, noe som fører til at funksjonen svekkes [5]. Endring av hovedenergikilden (fra glukose til fettsyrer og ketonlegemer) har vist seg å ha en gunstig effekt på kognitiv funksjon og øke hjernens effektivitet. Interessant nok er opptaket og utnyttelsen av ketonlegemer hos Alzheimer-pasienter ikke svekket på noen måte [4].

Ketogen diett i behandling av sykdom

Ketogent kosthold er effektivt for å senke høyt kolesterol, behandle epilepsi, diabetes, fedme og nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons sykdom. Studier har vist at ketogen diett har positive effekter på motorisk funksjon og nevrobeskyttelse ved disse tilstandene. I tillegg har ketogent kosthold vist seg å bidra til å håndtere type 1- og type 2-diabetes ved å forbedre glykemisk kontroll og redusere behovet for insulindoser. Hos personer med epilepsi reduserer dietten anfallsfrekvensen og -intensiteten betydelig. Ketogen diett kan også være gunstig ved behandling av polycystisk ovariesyndrom (PCOS), glykogenlagringssykdommer (GSD), multippel sklerose, autismespekterforstyrrelser (ASD), kreft, traumatisk hjerneskade, metabolsk syndrom, alkoholfri fettleversykdom (NAFLD), migrene og fedme, og kan forbedre mange aspekter ved fysisk og psykisk helse.

de viktigste grunnene til at du bør gå på keto

Det forbedrer hjernens funksjon og mentale ytelse, øker energinivået, reduserer betennelser, regulerer kolesterol- og blodsukkernivået og blodtrykket. I tillegg kan ketogen diett bidra til å behandle kviser, skape hormonell balanse og forbedre den mentale helsen. Selv om ketogen diett ofte blir sett på som en kjepphest, viser forskning at den har langsiktige fordeler, særlig når det gjelder vekttap og bedre helse. I dette innlegget har vi samlet de 10 viktigste grunnene til at du bør velge ketodiett.

Effekter av ketodietten på immunforsvaret

I tillegg kan keto-dietten ha en positiv innvirkning på immunforsvaret, og vi har beskrevet dette nærmere i innlegget ketodietten og immunforsvaret.

Potensielle risikoer og mulige bivirkninger i kroppen ved å følge ketodietten

Det ketogene kostholdet kan i noen tilfeller være en kilde til uønskede kroppsreaksjoner. Vanlige klager som først og fremst er forbundet med å gå inn i en tilstand av ketose, inkluderer tap av energi og konsentrasjon, tretthet og hyppig vannlating. Mindre vanlig er magesmerter, oppkast eller forstoppelse og fordøyelsesbesvær som en reaksjon på økt fettinntak eller en dehydreringstilstand som er karakteristisk for fettrike dietter. Syndromet av disse symptomene kalles ketoinfluensa. Hvilke andre potensielle risikoer kan langvarig bruk av ketogen diett medføre?

Hvis man følger et ketogent kosthold uten å konsultere en ernæringsfysiolog på lang sikt, kan det føre til tap av muskelmasse, svekkede nyrer og lever, og – en ubalansert hormonbalanse. Det er også en risiko for mangel på vitaminer og mikronæringsstoffer.